Det nye tjenestemarkedet og urbant bærekraftig forbruk


Ansvarlige

  • Nina Heidenstrøm (ninah@oslomet.no) og Marie Hebrok, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Tid og sted

Program

Sirkulærøkonomiens tiltak og utfordringer i Trondheim
Thomas Edward Sutcliffe, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

Hvordan kan reparasjonstjenester bidra til et bærekraftig forbruk?
Vilde Haugrønning og Harald Throne-Holst, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Det eksisterende og det fremvoksende: bileierskap og bildeling på veien mot bærekraftig mobilitet
Elisabeth Svennevik, Senter for teknologi, innovasjon og kultur TIK, Universitetet i Oslo

Re-connect
Tommy Ose, Norwegian Research Centre Norce

Sanke – verktøy for sanking av nyttevekster og frukt i Oslo
Arild Eriksen, Fragment (arkitektur- og planlegging)


Om sesjonen

I løpet av de siste årene har det vært en enorm oppblomstring av tjenester som ønsker å bidra til bærekraftig forbruk. De fleste av disse befinner seg i de store byene og er både kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Tjenestene tilbyr deling (f.eks. Bilkollektivet), reparasjon (f.eks. tekstiler, møbler, sko, sykler og elektronikk), leie (f.eks. Fjong), transport (f.eks. Voi og Tier), matlevering (f.eks. Foodora, Adams matkasse, kolonial.no og Too Good To Go), gjenvinning (f.eks. isekk), og gjenbruk (f.eks. Tise).

Samtidig viser undersøkelser at det er en økende vilje blant befolkningen til å gjøre endringer i forbruket for å bidra til en bærekraftig utvikling, men at holdninger ikke nødvendigvis fører til handling. De nye tjenestene lover å legge til rette for at forbrukerne kan gjøre bærekraftige valg, og til at det som er bærekraftig også blir det mest attraktive valget. Samlet sett vil mangfoldet av tjenester kunne bidra til en rekke miljøfordeler i byene, slik som reduksjon av utslipp fra transport, redusert forbruk, økt produktlevetid.

Foreløpig er utbredelsen og effekten av tjenestene begrenset, og potensialet som ligger i oppskalering samt tjenestenes rolle i fremtidens bærekraftige byer er usikker. Tjenestene kan føre til en rekke utilsiktede konsekvenser som reduserer den faktiske bærekraftseffekten. For eksempel kan bildeling føre til redusert bruk av kollektiv transport. På samme måte kan bruktkjøp og leie – dersom det ikke erstatter annet forbruk – ende opp med å kun supplere andre former for forbruk. Andre bærekraftsutfordringer knyttet til de nye tjenestene kan være arbeidstakerrettigheter, uoversiktlige markeder, svart arbeid, og «green washing».

Aktuelle spørsmål for denne sesjonen vil være:

  • Hvordan kan nye fremvoksende tjenester bidra til miljømessig bærekraft i byene?
  • Hvordan, og av hvem, brukes disse tjenestene?
  • Hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer kan vi møte i utvikling og bruk av slike tjenester?