Migrasjon og mangfold som drivkraft for urban innovasjon og sosial bærekraft


Ansvarlige

  • Susanne Søholt (susann@oslomet.no), Mariann Stærkebye Leirvik og Anne Balke Staver, NIBR, OsloMet

Tid og sted


Program

  • ”A safe Sweden that sticks together” and ”One Denmark without parallel societies”:  A comparison between Swedish and Danish policies on migrants, integration and public housing
    Tina Gudrun Jensen, Erica Righard & Rebecka Söderberg, Malmö Institute for Studies of Migration, Malmö University
  • Mangfoldige byer – nye møteplasser, møter og forhandlinger
    Marit Aure, UiT Norges arktiske universitet, Anniken Førde, UiT Norges arktiske universitet, Tone Magnussen, Nordlandsforskning
  • Urban Sámi Spaces: Urban Indigenous Governance in Norway
    Mikkel Berg – Nordlie, NIBR, OsloMet

Om sesjonen

Mens regulering og kontroll med innvandring ligger utenfor byenes ansvar, spiller byer samtidig en nøkkelrolle i utviklingen av multietniske samfunn. Her er innvandrerandelen er størst, mest synlig og spiller inn i samfunnsveven. I vestlige land er byene i ferd med å ta førersetet i hvordan man kan håndtere globale utfordringer som migrasjon, gjennom integrering på lokalt nivå. I mange land – slik som Norge – har lokalt styringsnivå hovedansvar for integrering, mens staten har ansvar for hvem som slipper inn i landet og på hvilke betingelser. I andre land har staten ansvar for integrering på alle styringsnivåer, selv om kommunene kan være ansvarlig for iverksettingen. I Norge har noen kommuner det siste året tatt til orde for at de vil ha mer å si også når det gjelder innvandring, fordi noen ønsker å bosette flere flyktninger enn hva staten åpner for. For å gjøre det mulig, ønsker kommunene at staten tar imot flere kvoteflyktninger.

Migrasjon og integrering er omdiskutert, det er polariserte fronter og sterke meninger på de politiske ytterkantene. Det skyldes blant annet bekymring for etnisk boligsegregering, endring av nabolag, endring av skolene, parallellsamfunn og framvekst av utenforskap og ungdomskriminalitet knyttet til det å være ung med flerkulturell bakgrunn. Boligsegregering blir stort sett ansett for å være negativt og det er mye forskning som bekrefter dette, for eksempel på grunn av såkalte negative nabolagseffekter. Samtidig kan man spørre seg hva som gjør at de fleste som vokser opp i byområder med høy andel innvandrere i Norge tross alt klarer seg godt. Hva er suksessfaktorene? Finner vi samme tendens i andre europeiske storbyer, eller er Oslo spesiell?

Byene må håndtere de daglige utfordringene som følger med innvandring og mangfold, og helst på en slik måte at det bidrar til å fremme en bedre og mer inkluderende by for alle. Hva slags politiske visjoner og praktisk politikk iverksettes for fremme en mer rettferdig og mindre delt by? Hva betyr ansvar og styringsnivå for hvordan multietniske byer utvikler seg? Hva er særegent ved en velferdspolitikk som evner å inkludere mangfoldet i befolkningen i tjenesteutøvelsen? Hva virker på hvilke måter; målrettet integreringspolitikk rettet mot områder og grupper som faller utenfor eller bred, generell velferdspolitikk? Hvordan kan byene fremme engasjement og deltakelse blant alle grupper av innbyggere, og spesielt blant innbyggere med innvandrerbakgrunn? Hva slags politikk kan utfordre markedskreftene når det gjelder uønsket sortering i bolig- og arbeidsmarked? Hva slags politikk kan bidra til å redusere uønsket boligsegregering? Hvordan spiller integrering, urban innovasjon og sosial bærekraft eventuelt sammen?

Paper kan ta for seg hvordan byenes håndtering av mangfold utvikler byen sosialt, kulturelt og økonomisk. Hva er utfordringene og hvordan blir de tatt hånd om? Andre innfallsvinkler kan være sammenheng mellom styringsnivå, bypolitikk og mangfold, tjenesteinnovasjon, sosialt entreprenørskap, grasrotinitiativer mm. Vi ønsker paper av både empirisk og teoretisk art, fra forskjellig faglig ståsted og gjerne med en komparativ vinkling.