Tid: 13:30 - 15:00, Torsdag 28. oktober Rom: PA128, P46 OsloMet
Ulikheter har blitt forsterket i koronaperioden. Forskning REACH-nettverket har gjennomført viser at bosituasjon, økonomi og sosiokulturelle forhold, har betydning for hvordan barnefamilier har håndtert koronasituasjonen.
Funn fra foreldreundersøkelse gjennomført i april 2020 viste en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier – som ofte også var lavinntektsfamilier. De skiller seg fra øvrige hushold gjennom et begrenset mulighetsrom for digitale møter og nettbruk (digitale skiller), aktivisering og livsutfoldelse for barna, mobilitet, isolasjon fra naboer og bekjente og økt familiestress knyttet til trengsel og økonomiske bekymringer.
Samtidig viser studiene tegn til at de nærmeste familie- og vennebåndene ble aktivert og styrket mer hos de trangbodde familiene enn de øvrige i en situasjon med nedstengning av velferdsstatens tilbud (Brattbakk 2020, Myrvold 2020)
Koronaepidemien har vist hvordan barnefamiliers tilværelse blir påvirket både av faktorer på makro- og mikronivå. Barnehagens rolle som samfunnsinstitusjon og pedagogisk arena er tydeliggjort og barnehagen har fått, og har tatt, ansvar for at viktige samfunnsoppgaver kan gjennomføres i en krisetid (Os et al., 2021). Koronasituasjonen har på mange måter skapt bro mellom det private og det offentlige (jf. Kernan, 2010).
Det har blitt tatt til orde for at de nye barnehagehverdagene på mange måter er mer barnevennlig sammenlignet med hverdagene under normal drift. Samtidig har smittevernreglene og strenge rutiner blitt opplevd som begrensende ved at det ble skapt trange og strenge regler for hva som er mulig og tillatt.
Alle, både barnehageansatte, foreldre og barn, har måttet vise evne og vilje til selvdisiplinering og til å tilpasse seg de nye kollektive rutinene til beste for fellesskapet (Os et al., 2021). Den mangfoldige storbyen er motsetningsfylt. Kjerneverdier i vårt samfunn og for hvordan barndommen skal leves er satt på vent.
Gir pandemien et mulighetsrom, eller vil sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller forsterkes? Når vi oppsummerer pandemien. Var det barn og unge først og hvordan slo dette ut for storbyene?
Program
Velkommen – REACH på tvers og tett på, Mette Tollefsrud, OsloMet/REACH
Med støtte i forskning, utviklings – og innovasjonsprosjekter skal REACH bidra til inkluderende praksiser i utdanning og profesjonsfelt. Vi samarbeider tett med praksisfeltet på tvers av fag og forskningsmiljøer med mål om å ha en synlig posisjon på kunnskapsutvikling knyttet til barndom i storby, med særlig oppmerksomhet på levekårsutsatte områder.
På sesjonen er vi stolte over å ha presentasjoner som speiler vårt Nordiske samarbeid med muligheter for kunnskapsdeling av hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barn i barnehage – og hvordan krisen ble håndtert av ansvarlige ledere. På tvers av Sverige, Danmark og Norge.
Sesjonen avsluttes med en dialog og oppsummende diskusjon.
Bidrag 1: Barnehagen som samfunnsarena og møteplass under pandemien, Ellen Os, førsteamanuensis, barnehagelærerutdanningen OsloMet, Leif Hernes, professor, barnehagelærerutdanningen OsloMet og Nina Winger, førsteamanuensis, barnehagelærerutdanningen OsloMet
Presentasjonen tar utgangspunkt i forskning presentert i forskningsrapporten «Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager» (Os, Myrvold, Danielsen, Hernes & Winger, 2021).
Undersøkelsen ble gjennomført i regi av REACH og var et samarbeid mellom forskere fra Barnehagelærerutdanningen (BLU) og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Tema for studien var håndteringen av koronapandemien i barnehagesektoren (styringsnivå) og konsekvenser for barn og barnehager (barnehagenivå).
Vi vil i denne presentasjonen drøfte konsekvenser av koronasituasjonen for barnehagen som sted for tilhørighet, fellessskap og deltakelse og som arena for brobygging mellom familier. I presentasjonen drar vi også veksler på undersøkelser om betydningen av koronasituasjonen i storby gjennomført av REACH (Brattbakk, 2020a, b; Myrvold, 2020a, b, c, d).
«Koronabarnehagen» har vært en annerledes barnehage med store utfordringer som avspeiler komplekse sammenhenger mellom faktorer på makro- og mikronivå. Under pandemien har barnehagen fungert under svært krevende strukturelle betingelser definert av den ytre smittesituasjonen og de til enhver tid gjeldende forskrifter og veiledere. Våre undersøkelser har tydeliggjort barnehagens funksjon som velferdsinstitusjon, samfunnsarena og møteplass.
Som en konsekvens av smittesituasjonen, har barn opplevd begrensninger i sitt fysiske og sosiale handlingsrom. Foreldre har erfart redusert tilgang til barnehagen som arena for samarbeid med ansatte om barnas velferd og som et sted for sosialt fellesskap. For ansatte har de hyppige og uforutsigbare endringene i smittesituasjonen vært utfordrende. Det har vært krevende å skulle oppfylle de lov- og forskriftsmessige forpliktelsene både i forhold til pedagogisk virksomhet og til ivaretakelse og oppfølging av foreldre og barn. Mye av tida i barnehagen har gått med til å håndtere logistiske utfordringer og til å strukturere hverdagslivet slik at samfunnsfunksjoner opprettholdes samtidig som barna, barnas familier og samfunnet for øvrig ikke ble utsatt for smitte.
Med andre ord har koronabarnehagen utfordret barnehagelivet slik vi kjenner det og krevd høy av tilpassingsevne og fleksibilitet av alle involverte.
Bidrag 2: Restriktioner og åbninger – institutionsliv under og efter covid…Søs Anne-Lise Bayer, lektor. Center for daginstitusjonsforskning – Roskilde Universitet og Tomas Ellegård. cand mag & Phd. Center for daginstitusjonsforskning – Roskilde Universitet
Under covid skete der ændringer i rutiner og hverdag i institutionerne: På den ene side internaliserede børn og voksne forbløffende hurtigt nye og mere restriktive normer for dagligdagen fx begrænsning af hvor og hvem der måtte være sammen.
På den anden side var de rigide og faste rammer forbundet med tilstedevær, mindre grupper børn, mere udeliv og leg og tættere interaktion og nærhed mellem børn og voksne. Oplægget begriber disse forandringer i al dobbelthed: restriktioner og åbninger på en og samme gang og fokuserer især på fænomenet om ’mere regulering udefra – mere nærvær’ og på de mindre børnegruppers overskuelighed.
Bidrag 3: Vi ställde inte in – vi ställde om, om pandemins effekter i
Malmö stads förskolor, Maria Stenkvist, utveclingsledare Malmø Stad og Maria Wallin, førskoleeforvaltningen Malmø Stad
Vi utgår från rapporten “Påverkan på förskolans verksamhet inför hösten” som skevs fram i maj i år.
Vi var en arbetsgrupp där jag ingick och referensgrupp bestående av bla Maria Wallin (rektor) och kollega till henne samt andra professioner från förskolor i Malmö stad.
Arbetsgruppen och referensgruppen tog gemensamt fram de ämnen som rapporten beskriver.
Dessa var tre huvudämnen; Pedagogisk verksamhet, Medarbetare och ledning och organisation. Under huvudämnena finns flera underteman.
Under presentationen kommer vi att belysa den roll som förskolan haft i samhället under pandemin. Vilken omställning och vilka konsekvenser denna har inneburit för barnen och deras vårdnadshavare. Vi lyfter också fram vikten och behovet av kontinuerlig kommunikation och hur vi genomförde bemanning på våra förskolor för att undervisningen fortsatt skulle hålla en god kvalité.
Inte minst presenterar vi hur styrning, ledning och den tvärprofessionella arbetsgrupp som fungerade som stöd till förvaltningen, hanterade omvärldsbevakning och rekommendationerna från myndigheter, blev ett av våra viktigaste redskap.
Bidrag 4: Barnehagestyreres multiple roller under Covid-19, Trine Myrvold, forsker II, NIBR, OsloMet
Selv om koronasituasjonen er en unik krise, har styringen av situasjonen likhetstrekk med krisestyring mer generelt (Boin og ‘t Hart 2010; Fimreite et.al. 2014). De fleste europeiske regjeringer stengte skoler og barnehager når smittesituasjonen nådde et visst nivå (Toshkov et.al. 2020:2). I Norge var alle barnehager stengt for ordinær drift i fem uker, før de åpnet med strenge restriksjoner for å hindre smittespredning.
Dette bidraget ser nærmere på barnehagestyrernes roller i krisen. Tidligere forskning har pekt på at barnehagestyrere har en trippel rolle: pedagogisk ledelse, administrativ ledelse og personalledelse (Roness 2001). I tillegg kan det tilføyes en fjerde rolle: ledelse av barnehagens forhold til omgivelsene (Borhaug et al. 2011; Borhaug & Lotsberg 2010).
Med utgangspunkt i data fra et prosjekt om håndtering av koronasituasjonen i barnehagesektoren utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, drøfter vi hvordan krisen aktiverer ulike lederskapsroller. Dataene ble samlet inn gjennom spørreundersøkelser til kommunale barnehagesjefer (N=200) og styrere i kommunale og private barnehager (N=222).
Analysene viser at personalledelse og styrers samarbeid med eksterne aktører var særlig viktige under krisen. Vi finner også enkelte forskjeller i krisehåndtering mellom styrere fra private og kommunale barnehager, særlig i samarbeidet med andre kommunale tjenester. Avslutningsvis drøfter vi barnehagenes betydning i lokalsamfunnet i krisesituasjonen.
Om REACH-nettverket
REACH er et tverrfaglig forskningsmiljø ved OsloMet som forsker på barnehager og barndom i storbyen i nært samarbeid med kollegaer i Malmø og København, profesjon – og praksisfelt med særlig oppmerksomhet på levekårsutsatte områder i Oslo. Datagrunnlaget og analysene sesjonen bygger på er hentet fra surveys og studier rettet mot ansatte i barnehagen og foreldre med barn i barnehagen i tiden da barnehagene var stengt ned.
Ansvarlig for sesjonen
- Mette Tollefsrud – Prosjektleder REACH, OsloMet
Meld deg på konferansen!
Vi håper å se dere i Oslo i oktober!
Om språk
Dette er en konferanse som bruker norsk og nordiske språk som primærspråk. Noen av hovedinnleggene og sesjonene vil imidlertid foregå på engelsk.