Ulike styringsmodeller i storbyene – ulike demokratier?


Ansvarlige

  • Sigrid Stokstad (sigsto@oslomet.no) og Trine Myrvold, forskere ved NIBR, OsloMet
  • Jan Erling Klausen, UiO

Tid og sted


Program

  • Bridging the spatial-societal divide in Norwegian urban planning
    Gro Sandkjær Hanssen (NIBR, OsloMet)
  • Delt politisk lederskap
    Jan Erling Klausen (UiO)
  • Hybride styringsmodeller i kommunesektoren
    Trine Myrvold (NIBR, OsloMet) og Sigrid Stokstad (NIBR, OsloMet)
  • Spørsmål og diskusjon

Om sesjonen

Nesten alle landets kommuner er organisert etter formannskapsmodellen, der folkevalgte organer og administrasjon er tydelig atskilt, og der ordføreren er den fremste representanten for kommunen. Den parlamentariske styringsmodellen er først og fremst aktuell for de store bykommunene i landet. (Vi ser bort fra fylkeskommuner med parlamentarisk styringsordning her.)

Den parlamentariske modellen har noen særtrekk når vi sammenligner med formannskapsmodellen. Parlamentarismemodellen gir økt handlekraft til politikere, noe som åpner for sterk gjennomføringsevne, samtidig som kommunestyret kan bli lite synlig ved siden av kommunerådet og få svekket betydning. Kommunerådets medlemmer må ikke være direkte valgt, og nærheten mellom velgere og valgte kan bli mindre enn i formannskapskommuner. Selve politikerrollen kan også være forskjellig, ikke minst fordi parlamentarismekommuner gjerne har en stor andel heltidspolitikere i forhold til særlig de mindre formannskapskommunene. Disse forskjellene kan påvirke samarbeidet mellom storbykommunene og de mindre omlandskommunene.

Formannskapsmodellen er kjent for å legge til rette for samarbeid og konsensus, mens parlamentarismemodellen får sterkere fram de politiske skillelinjene. En side ved dette er at de politiske ansvarsforholdene blir tydeligere og at det blir lettere å holde folkevalgte ansvarlig. De enkelte kommunerådene og hele kommunerådet kan også måtte gå av etter mistillitsvedtak i kommunestyret i løpet av valgperioden, mens vi ikke har noen tilsvarende mekanisme for å fjerne folkevalgte i formannskapskommuner.

Forskjellene mellom styringsmodellene kan innebære at lokaldemokratiet virker på ulike måter i parlamentarismekommuner og formannskapskommuner. Det er grunn til å gå nærmere inn på de kvalitativt ulike trekkene dette representerer.

  • Hva skiller de to modellene fra hverandre?
  • På hvilke måter ivaretar de ulike demokratiske verdier som for eksempel styringsdyktighet, åpenhet og ansvarsutkreving?
  • Kommunene har en viss valgfrihet innenfor de to modellene. Hvor går utviklingen når det gjelder styringssystemet i storbyene?
  • Hvilken modell er best egnet til å håndtere utfordringer som nullutslippsmålet og hensynet til rettferdig fordeling?