Storbykonferansen 2024

24.-25. oktober

Rettferdige fremtider

Årets konferanse setter søkelyset på skjevfordeling og urett i byer. Vi ser på hvordan forskere, politikere og byråkrater kan bidra til en utvikling som fordeler bedre; der vi deler på byrdene som en bærekraftig omstilling vil medføre.

Vi ser blant annet på

  • Hvordan er egentlig de «urbane godene» fordelt i det urbane landskapet?
  • I hvilken grad er offentlig transport, grøntområder, restauranter, helsetjenester, sportsaktiviteter, ren luft og rent vann tilgjengelig for alle byens innbyggere?
  • Hvordan hoper goder som lys, luft, attraksjoner og grønne omgivelser seg opp for noen befolkningsgrupper og i noen områder, mens andre grupper og andre steder får mer enn sin andel av støy, forurensning, trengsel, kriminalitet og utrygghet?

Byene er hjem både for de rikeste og de fattigste.

På konferansen ser vi spesielt på hvordan byens dynamikk gjør at samfunnsendringer fordeles urettferdig og ujevnt – hvis vi ikke styrer på en god måte.

  • Vi vet for eksempel at ulik kjøpekraft, stigende boligpriser og levekostnader forårsaker sosioøkonomisk segregering gjennom boligmarkedet.
  • Vi vet for eksempel at byene tilbyr jobber med dårlige avtaler og sviktende fagforeningsstøtte og at dette bidrar til midlertidighet hos utsatte grupper.
  • Vi vet for eksempel at gentrifisering og byforedling bidar til forfordeling; der noen får tilgang til storslåtte anlegg, parker og promenader, må andre se seg om etter et rimeligere bosted eller rimeligere næringslokaler. Innsatser for oppgradering er bra for byen, men har en tendens til å bli fulgt av opphoping av ulemper andre steder, med fattigdom, sosial utenforskap og forvitrende nabolag som resultat.

Sosial eksklusjon, ulikhet og segregering er utbredt i byer. Det produserer samfunn som eksisterer i samme by, men likevel oppleves som forskjellige verdener.

Byfornyelse og gentrifisering beriker det urbane livet og levekårene i byer, men hvordan kan vi sikre at godene som skapes er tilgjengelig for alle? Hvordan kan vi skape en rettferdig overgang til sosialt bærekraftige, naturvennlige og utslippsfrie fremtider for alle, med aktiv deltakelse fra alle byens borgere?

Konferansen vil utforske og debattere urbane dynamikker, politikk, involvering og styring for mer rettferdige urbane fremtider.

Send oss ditt abstract!

Vi ønsker velkommen til å sende inn abstract til årets konferanse. Frist for innsending er 19. juni. Du kan sende inn abstract til følgende tracks og paneler:

1 Rettferdige urbane omstillinger

Under dette overordnede temaet inviterer vi til presentasjoner i følgende paneler og bidrag som tar opp emnet fra ulike vinkler:

  1. Samskapte urbane sirkulære økonomier: Hvordan sikre rettferdig og bærekraftig endring mot samskapte urbane sirkulære økonomier? Hege Hofstad, Gavin McCrory, Trond Vedeld og Kristian Tvedt fra NIBR, i samarbeid med Håvard Haarstad fra Universitetet i Bergen og Hendriks fra Utrecht, organiserer et panel som diskuterer overgangsstyring og ønsker bidrag som passer til dette komplekse temaet.
  2. Grønn og økologisk gentrifisering: Rebecca Cavicchia fra Nordregio, Roberta Cucca fra NMBU og Ander & Per Gunnar Røe fra Universitetet i Oslo arrangerer et panel som undersøker teoretiske og metodologiske implikasjoner knyttet til grønn og økologisk gentrifisering. De inviterer til bidrag om dette og relaterte emner.
  3. Styring av urbane klimaoverganger: Masterstudenter i «Urban governance» ved OsloMet, koordinert av Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR, arrangerer en paneldebatt om målene i Parisavtalen og EU-klimaforordningen som krever overgang til urbane klimaendringer. Dette krever nye strukturer for bystyring. Overgangen til et lavkarbonsamfunn krever dypere involvering av aktører og økt koordineringskapasitet hos lokale myndigheter. I dette panelet diskuterer vi nylige styringsinnovasjoner med sikte på overgang til et lavkarbonsamfunn. Dette vil gjøres som en dialog i et panel bestående av studenter innen urban styring (OsloMet) og andre aktører med ekspertise innen styringsstrukturer.
  4. Mat, aktivisme og samarbeid: Hva er rollen til offentlige organisasjoner i å støtte lavterskel grønne og sosiale møteplasser? Dette kan være i form av felles hager som bringer oss nærmere opprinnelsen til mat og hvordan vi er knyttet til jorden. Dette panelet utforsker om en mer samfunnsorientert tilnærming kan føre byutviklingen i en mer bærekraftig retning. Kristin Reicborn-Kjennerud fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI inviterer til bidrag om samarbeid på tvers av sektorer, respons til innbyggere og rollen til grønne og sosiale møteplasser i byen. Vi ønsker bidrag som diskuterer mat og urbane matsystemer i et bredt perspektiv.
    • Hvordan er dyrking av mat i byer knyttet til sosial og grønn bærekraft?
    • Hvordan kan kommuner og offentlige organisasjoner støtte grønne møteplasser?
    • Hvordan kan vi fremme mer bærekraftig og responsiv styring?
    Vi er også interessert i presentasjoner som utforsker og forestiller seg en radikalt annerledes organisering av hvordan vi dyrker, distribuerer, underviser om, kjøper, smaker, nyter og inkorporerer mat i sosiale sammenhenger. Vi prioriterer bidrag som utforsker hvordan aktivisme og motstand fra personer innenfor (intraprenører) og utenfor (sosiale entreprenører) organisasjoner har endret eller kan endre vårt nåværende matsystem i byer, i en mer sosialt og miljømessig retning.

2 Urban sikkerhet

Under dette overordnede temaet er vi glade for å inkludere to paneler samt bidrag som tar opp andre aspekter ved urban sikkerhet og studentarbeid relatert til et nært beslektet tema:

  1. Sikkerhet, risiko og bærekraft: Dette panelet arrangerer samtaler om urban sikkerhet. Per Martin Nordheim-Martinsen (NMBU) og Geir Heierstad (NIBR) inviterer til bidrag som diskuterer temaer knyttet til «Sikring av urbane fremtider – sikkerhet, risiko og bærekraft i moderne byplanlegging».
  2. Byer i krig: I dette panelet koordinerer Peter Hammersham studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) når de presenterer resultater fra fellesinitiativer med studenter ved Universitetet i Kharkiv om utforming og gjenoppbygging av den krigsherjede byen. 

3 Utopiske byer, digitale byer, demokrati og åpenhet

I denne sesjonen inkluderer vi bidrag til de to panelene, samt andre papirer som diskuterer digitaliseringens rolle i byforskning og byutvikling.

  1. Utopisk fremtid og rettferdig byplanlegging: Utopisk tenkning blir et stadig viktigere verktøy i byplanlegging. I dette panelet utforsker Anders Riel Muller sammen med forskere fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder, samt byplanleggere, fremtidsrettede instrumenter og deres rolle i utformingen av bilder av demokratiske byfremtider. De presenterer forskning fra European Bauhaus Stavanger og klimaplanlegging i Bergen og Oslo, og inviterer til bidrag som undersøker nye planleggingsverktøy.
  2. Digitale fellesgoder som sosial infrastruktur: I by- og samfunnsutvikling er det behov for nye verktøy, metoder og politikk for å håndtere økologiske, sosiale og økonomiske spørsmål. Dette panelet tar sikte på å undersøke hvordan digitale verktøy kan brukes til å styrke og forbedre sosiale infrastrukturer. Panelet er organisert av Jonny Aspen, Einar Sneve Martinussen og Lisbeth Iversen ved AHO. De ønsker spesielt bidrag som diskuterer konkrete eksempler på hvordan digitale tjenester kan utformes og brukes til sosiale, kulturelle og sivile formål.

4  Urban ulikhet – status, drivkrefter, målinger og mottiltak

I denne sesjonen retter vi søkelyset mot den økende ulikheten i byer. Vi inviterer til bidrag som vurderer drivkreftene og som presenterer og diskuterer motvirkende initiativer. Vi ønsker bidrag som samsvarer med panelet nedenfor, men også enkeltstående bidrag som belyser dette brede og viktige temaet.

Boligmarkedet og urban ulikhet: Oslo og de fleste andre byer opplever raskt stigende boligpriser, noe som gir opphav til ulike alvorlige sosiale utfordringer: Hjemløshet, økt fattigdom, økende geografisk ulikhet mellom nabolag og synkende eierbosetning. Kim Astrup og Mari Mamre fra NIBR, samt Andreas Økland fra NMBU, ønsker bidrag velkommen som diskuterer ulike aspekter ved boligpolitikk, boligmarkeder og sammenhengen mellom disse to.

5 Oslo outlook

I dette panelet inviterer vi til presentasjoner og diskusjoner som tar for seg utviklingen i Oslo-metropolområdet: Vi ønsker bidrag om hvordan metropolen presterer med hensyn til bærekraftsmål – inkludert sosial bærekraft og bedre liv for flere. Vi inviterer også til presentasjoner av de mange nyskapende initiativene som oppstår i Oslo og nærliggende områder. Ett av panelene i denne byen vurderer nye planinitiativer som er testet i Oslo:

  1. Planleggingsinnovasjon i praksis: Erling Dokk Holm og Elin Børrud koordinerer masterstudenter ved NMBU når de presenterer resultatet av tverrfaglig samarbeid om nye planinitiativer i Hovinbyen, Oslos største område for bytransformasjon.
  2. Styring av urbane klimaoverganger: Målene i Parisavtalen og EU-klimaforordningen krever overgang til urbane klimaendringer, som igjen krever nye strukturer for bystyring. Urban klimaovergang krever dypere involvering av aktører og økt koordineringskapasitet hos lokale myndigheter. I dette panelet diskuterer vi nylige styringsinnovasjoner med sikte på overgang til et lavkarbonsamfunn. Dette vil gjøres som en dialog i et panel, bestående av studenter innen urban styring (OsloMet) og andre aktører med ekspertise innen styringsstrukturer. Gro Sandkjær Hanssen og Asbjørn Røiseland inviterer masterstudenter til denne diskusjonen.