Konsekvenser av koronapandemien for barns oppvekst i storbyen

Ansvarlig for sesjonen

  • Mette Tollefsrud – Prosjektleder REACH, OsloMet

Invitasjon til bidrag

Ulikheter har blitt forsterket i koronaperioden. Forskning REACH-nettverket har gjennomført viser at bosituasjon, økonomi og sosiokulturelle forhold, har betydning for hvordan barnefamilier har håndtert koronasituasjonen.

Funn fra foreldreundersøkelse gjennomført i april 2020 viste en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier – som ofte også var lavinntektsfamilier. De skiller seg fra øvrige hushold gjennom et begrenset mulighetsrom for digitale møter og nettbruk (digitale skiller), aktivisering og livsutfoldelse for barna, mobilitet, isolasjon fra naboer og bekjente og økt familiestress knyttet til trengsel og økonomiske bekymringer.

Samtidig viser studiene tegn til at de nærmeste familie- og vennebåndene ble aktivert og styrket mer hos de trangbodde familiene enn de øvrige i en situasjon med nedstengning av velferdsstatens tilbud (Brattbakk 2020, Myrvold 2020)

Koronaepidemien har vist hvordan barnefamiliers tilværelse blir påvirket både av faktorer på makro- og mikronivå. Barnehagens rolle som samfunnsinstitusjon og pedagogisk arena er tydeliggjort og barnehagen har fått, og har tatt, ansvar for at viktige samfunnsoppgaver kan gjennomføres i en krisetid (Os et al., 2021). Koronasituasjonen har på mange måter skapt bro mellom det private og det offentlige (jf. Kernan, 2010).

Det har blitt tatt til orde for at de nye barnehagehverdagene på mange måter er mer barnevennlig sammenlignet med hverdagene under normal drift. Samtidig har smittevernreglene og strenge rutiner blitt opplevd som begrensende ved at det ble skapt trange og strenge regler for hva som er mulig og tillatt.

Alle, både barnehageansatte, foreldre og barn, har måttet vise evne og vilje til selvdisiplinering og til å tilpasse seg de nye kollektive rutinene til beste for fellesskapet (Os et al., 2021). Den mangfoldige storbyen er motsetningsfylt. Kjerneverdier i vårt samfunn og for hvordan barndommen skal leves er satt på vent.

Gir pandemien et mulighetsrom, eller vil sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller forsterkes? Når vi oppsummerer pandemien. Var det barn og unge først og hvordan slo dette ut for storbyene?

Mulige tema

Vi inviterer forskere og representanter fra profesjonene og praksisfelt til å holde korte innlegg som et grunnlag for felles diskusjon og refleksjon.

Noen eksempler:

  • Post-koronakonsekvenser for barna i den delte byen?
  • Ulike aktørers rolle og håndtering av pandemien sett fra et barndomsperspektiv
  • Endrer pandemien våre kjerneverdier om hva som er bra for barn?
  • Hjemmenes bruk av digitale medier for mestring av krisen – barn og barnefamilienes erfaringer?
  • Erfaringer med privat og offentlig institusjoners rolle gjennom krisen?
  • Hadde storbyen en kriseberedskap? Institusjonenes rolle – styring og ledelse.
  • Barnehagen- et samfunnskritisk omdreiningspunkt i storbyen?
  • Nabolaget som ressurs og utfordring i en krisetid.

Om REACH-nettverket

REACH er et tverrfaglig forskningsmiljø ved OsloMet som forsker på barnehager og barndom i storbyen i nært samarbeid med kollegaer i Malmø og København, profesjon – og praksisfelt med særlig oppmerksomhet på levekårsutsatte områder i Oslo. Datagrunnlaget og analysene sesjonen bygger på er hentet fra surveys og studier rettet mot ansatte i barnehagen og foreldre med barn i barnehagen i tiden da barnehagene var stengt ned.  

Slik sender du inn bidrag

Vi ber om at forslag til bidrag/abstracts på 200-300 ord sendes til kontaktpersonen for den enkelte sesjon. Nærmere informasjon finner du på sesjonssidene.

Del gjerne utlysningen med relevante forskningsmiljøer i ditt nettverk. Vi håper å se dere i Oslo i oktober!

Om språk

Dette er en konferanse som bruker norsk og nordiske språk som primærspråk. Noen av hovedinnleggene og sesjonene vil imidlertid foregå på engelsk.