Ansvarlige for sesjonen:
- Seniorforsker Karin Høyland, SINTEF Community
- Seniorarkitekt Tina Larsen, BYARKITEKTEN, Bergen kommune
Abstracts
Program
29. oktober, 12.30-14.00
Bopilot Bergen: Samskaping for å få realisert piloter som viser fellesskapsløsninger.
Tina Larsen, prosjektleder Bopilot
bnb OPEN: Hvem er kohorten din?
OPEN transformation
Naboskap
Sigrid Furuholt Engelstad, AHO/ Asplan Viak.
Barrierer og muligheter for å dele arealer og muligheten for teknologiske hjelpemidler
L.A. Bø D. Baer; K. Høyland; (SINTEF Community)
Betydningen av gode fysiske omgivelser og møteplasser
Björg Thordardottir m/studenter
Naturlig sikring som understøtter byens liv og demokratiske verdier
Louise Fiil Hansen, SLA arkitektstudio
Om sesjonen
Betydningen av byen som en sosial arena har blitt aktualisert gjennom koronaepidemien, herunder hvordan våre byrom og boliger kan tilpasses situasjoner ingen av oss hadde forestilt oss. I denne sesjonen ønsker vi å ha fokus på betydningen av den fysiske utformingen av byen og boligene og hvordan den kan tilrettelegge for fellesskap og kvalitet selv når vi er tvunget til å holde fysisk avstand.
Vi inviterer både forskere og praktikere til å sende inn abstracts innenfor temaene:
1. Betydningen av gode fysiske omgivelser og møteplasser
God arkitektur øker både de opplevde og funksjonelle kvalitetene ved våre fysiske omgivelser og kan gjøre hverdagen mer interessant, inspirerende og trygg. Hvordan våre boliger og nabolag er utformet og organisert påvirker hva vi har tilgjengelighet til, i umiddelbar nærhet og til fots eller med sykkel. Attraksjonen av våre felles møteplasser ute og inne påvirkes av både beliggenhet og utforming. Hvordan kan våre felles arenaer som lekeplasser, barnehager, skoler og eldresenter også invitere inn og fungere som møteplasser i lokalsamfunnet. Bymøbler, stofflighet og sanselighet er ting vi kanskje legger mer merke til når vi hadde mere tid i nærmiljøet, og vi er mer prisgitt at rekreasjon og inspirasjon må foregå i vår umiddelbare nærhet.
Hva krevde denne nye situasjonen av boligene våre, når også arbeidsplassen ble flyttet hjem? Er det et senario som vi i større grad skal planlegge for og som kan bidra til mindre kontorarealer og reising? Eller er det et onde vi bare er glad for å slippe? Er boligene utformet med dette for øye, ved at flere aktiviteter kan foregå samtidig? Er boligene fleksible nok til å romme alle de ulike behovene vi får når alle er hjemme hele tiden, og skal jobbe og gjøre skolearbeid samtidig?
Og hva med den generelle boligkvaliteten? Merker vi bedre at boligen ikke er god nok, når vi kommer i pressituasjoner som korona-tiden var, da alle måtte være i hjemmet?
2. Bofelleskap i coronaens tid
I de senere årene har det vært et økende fokus på (og etterspørsel etter) boliger med ulike former for og grader av deling. Er dette en dårlig ide sett fra et pandemiperspektiv eller nettopp det motsatte? Vi er interessert i å vite mer om hvor fleksible disse boligprosjektene har vært i en tid der vi alle har blitt pålagt å holde fysisk avstand til hverandre. På hvilken måte har fellesarealene endret funksjon og betydning? Og er det nettopp i en slik situasjon når vi blir tvunget til å være mer hjemme, at det blir desto viktigere å inngå i et fellesskap som strekker seg utenfor vår egen private bolig?