Det delte rommet i byen


Ansvarlige:

  • Tonje Vold, førsteamanuensis OsloMet (tonjevo@oslomet.no)
  • Sunniva Evjen, førsteamanuensis OsloMet

Program

Byrom og hverdagsliv. Kosmos, konflikt og truende kaos på folkebiblioteket
Bengt Andersen, AFI-OsloMet, Astri Margareta Dalseide, Arkitekt Kåmmån AS og Cicilie Fagerlid, selvstendig

Samskaping og usynlige barrierer i et åpent hus
Monika Grønli Rosten, Aina Landsverk Hagen og Ingrid M. Tolstad, NOVA/AFI, OsloMet

Barnas plass, barnas palass? Biblo Tøyen
Tonje Vold og Sunniva Evjen


Om sesjonen

Å skape gode offentlige rom, møtesteder og fellesarenaer er en viktig del av bærekraftige byer og lokalsamfunn. Den amerikanske sosiologen Eric Klinenberg (2018) argumenterer for at det er i disse «delte rommene» nøkkelen til et mer likestilt og bærekraftig samfunn ligger. Ett slikt rom er folkebiblioteket, som mange i stor grad forbinder med bøker, men som i like stor grad er et møtested på tvers, et sted for kunnskaps- og kulturarrangement, og et sted for demokratisk deltakelse. Forskere fra inn- og utland har gjennom en årrekke påpekt potensialet for samhandling som ligger i folkebibliotekene (Putnam, 2003; Audunson, 2005; Aabø Audunson & Vårheim 2008, Johnson 2010; Hvenegaard, C., Jochumsen, H., & Skot-Hansen, 2011; Söderholm & Bolin 2015; Klinenberg 2018).

Men hvilket rom er biblioteket i storbyen – og for hvem? Er bibliotekene, som Klinenberg hevder, aller viktigst blant byggearbeidene i en såkalt “social infrastructure”? Hvilke ringvirkninger kan et bibliotek ha for lokalmiljøet, og for byen som sådan? Hvordan kan bibliotekene legge til rette for deltakelse og demokrati, og hva gjøres alt?

Sesjonen samler bidrag fra samfunnsforskere, bibliotekforskere og arkitekter, som diskuterer storbybibliotekets funksjoner i spenningen mellom det lokale og det større urbane rommet, i spenningen mellom anonymitet og tilhørighet/relasjoner og med et fokus på den unge befolkningen. Presentasjonene behandler storbybibliotek i Oslo, med eksempler særlig fra Furuset, Tøyen og Stovner.

Temaer som berøres er bybarndom og barnebibliotek, sosiale relasjoners romlige premisser, spenninger mellom ulike profesjoners ambisjoner med bibliotekrommet og ideer om hva ungdom vil ha, implikasjoner av bibliotekrommets fysiske utformelse, begreper som områdeløft og livskvalitet, og biblioteket som et tredje sted.

Referanser

  • Aabø, S., Audunson, R., & Vårheim, A. (2010). How do public libraries function as meeting places?. Library & Information Science Research, 32(1), 16-26.
  • Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context: The necessity of low-intensive meeting-places. Journal of documentation, 61(3), 429-441.
  • Hvenegaard, C., Jochumsen, H., & Skot-Hansen, D. (2011). Biblioteket i byudviklingen: oplevelse, kreativitet og innovation. Danmarks biblioteksforening.
  • Johnson, C. A. (2010). Do public libraries contribute to social capital?: A preliminary investigation into the relationship. Library & information science research, 32(2), 147-155.
  • Klinenberg, E. (2018). Palaces for the people: How social infrastructure can help fight inequality, polarization, and the decline of civic life. Crown.
  • Söderholm, J., & Nolin, J. (2015). Collections redux: the public library as a place of community borrowing. The Library Quarterly, 85(3), 244-260.