Ansvarlige
- Trond Vedeld (trondv@oslomet.no) og Hege Hofstad, NIBR, OsloMet
- Håvard Haarstad, professor, Inst. for geografi, Universitetet i Bergen
Program
- Rediscovering the politics of the sustainable city: now what?
Håvard Haarstad and Tarje Wanvik (UiB) - Conditions for co-creational leadership in Oslo and Gothenburg
Anders Tønnessen (TØI), Hege Hofstad (NIBR, OsloMet), Gro S. Hanssen (NIBR, OsloMet) - Can co-creation enhance legitimate governance of climate transformation?
Trond Vedeld, Hege Hofstad (NIBR, OsloMet) - Crossing lines: Climate activism, Extinction Rebellion, and disrupting the city through non-violent direct action
Emma Arnold (UiO) - Group discussions
Om sesjonen
FN insisterer på at klimaendringene er “the defining issue of our time” (UNEP 2018). Likevelhar de siste par årene gitt økende politisk protest og motstand mot mer ambisiøse klimapolitiske tiltak.
I flere byer har aksjonister mot bompenger mobilisert sterkt, gjennom Facebook-grupper, kjør-sakte aksjoner og hærverk på bomstasjoner. Noen steder stiller de også lister til kommunevalg. Samtidig har vi det siste året sett store aksjoner for mere radikale klimapolitiske tiltak, som da 10 000 ungdommer tok til gatene i Oslo inspirert av skolestreiken til Greta Thunberg.
Klimapolitikk i by bringer fram ulike typer spenninger. På den ene siden er det protester som stiller spørsmål ved ‘usosiale’ klimapolitiske tiltak, slik som bomringer og kompakt byutvikling. På den annen side er det radikale grupper og bevegelser, slik som skolestreikende elever og Extinction Rebellion, som vil framtvinge mer proaktive klimapolitiske tiltak, gjerne med bruk av sivil ulydighet. Myndighetene må således takle konfliktfylte krav. Det rokker ved den relative konsensus som har eksistert angående klimapolitikken og bringer fram tydeligere skillelinjer i klimapolitikken. Den deler modernister og idealister, som en finner et flertall av i byen, og tradisjonalister og materialister, som gjerne er sterkere representert i bygdene rundt byen. Konfliktene har også populistiske tendenser, der grupperingene på begge sider angriper den ‘politiske eliten’ og politikken som sådan. Uansett, protestene på begge sider utfordrer legitimiteten til eksisterende politikk og må finne sin løsning i by og byregioner. På ulikt grunnlag kreves ‘sosialt rettferdige’ tiltak – i dag og for framtiden.
I lys av ulike typer klimaprotester, ønsker vi i denne sesjonen å rette oppmerksomheten mot forutsetningene for nye typer dialog og nye demokratiske og samskapende tiltak som kan håndtere konflikt og møte behovet for et klimavennlig og attraktivt byliv. Vi mener protestene, både fordi de utfordrer og peker framover, også gir muligheter for å tenke nytt, eksperimentere, og fremme demokratisk styring og samskaping. Dette vil vi gjerne utforske.
- Hvordan forstår vi klimaprotestene, konfliktlinjer, populisme og demokratisk styring i by?
- Hvordan kan byene møte klimaprotester og samtidig fremme transformative endringer?
- Hvem vinner og hvem taper i klimakonfliktene?
- Hvordan fremmer vi samskaping for en sosialt rettferdig og mer attraktiv by – i dag og for fremtidens byer?
Sesjonen vil bestå av korte presentasjoner (ca 5-10 minutter) basert på artikkel-abstracts eller utkast. Presentasjonene vil bli etterfulgt av diskusjoner i grupper etter tema.