Ansvarlige for sesjonen
- Hanne Cecilie Geirbo, Institutt for informasjonsteknologi, OsloMet
- Einar Braathen, NIBR, OsloMet
- Sammendrag sendes til Hanne.Cecilie.Geirbo@oslomet.no
I denne sesjonen inviterer vi til å diskutere hvilken betydning sosiale medier har for hvordan protestbevegelser tar form og utvikler seg i dagens byer. Klimasaken, konflikten om styresett i Hong Kong og nå nylig ‘Black Lives Matter’ er eksempler på saker som mobiliserer store mengder mennesker til protest.
Disse protestbevegelsene uttrykker seg både gjennom analoge virkemidler som gatedemonstrasjoner og markeringer i offentlig rom og gjennom digitale virkemidler som emneknagger og memer. Det digitale og det analoge veves sammen og forsterker hverandre når sanntidsinformasjon om gatedemonstrasjoner går viralt og når digitale medier formidler innhold tilpasset den enkeltes nett-historikk. Forskjellige plattformers ulike formater for kommunikasjon setter rammer for formidling og diskusjon, slik som Twitters 280 tegn og Snapchats bildekommunikasjon.
Sosiale medier bidrar til bred, folkelig mobilisering men kan også bidra til at etablerte særinteresser prøver å fremtre som anti-establishment protestbevegelser. Sosiale medier kan bidra til mangfold, ved at nye ideer og budskap blir spredt raskt og til mange, men de kan også skape økt enfold ved at trollfabrikker når ut via ekkokamre. Mobilisering for én sak kan føre til at en motbevegelse oppstår i spontan respons på denne, slik «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» og «Folkeaksjonen mot folkeaksjonen mot klimahysteriet» er et eksempel på. Sosiale medier kan få fram større skillelinjer (kløfter) i samfunnet enn hva tradisjonelle medier gjør. Mens de på den ene siden kan gi økt politisk deltakelse, har de en tendens til også å produsere økt polarisering. Dette kan gi grunnlag for nye skillelinjer i samfunnet og ny politisk dynamikk mellom lokale protestbevegelser med og uten ledelse i møte med det tradisjonelle politiske og demokratiske systemet i byene.
I denne sesjonen er det rom for samfunnsvitenskapelige analyser, men også bidrag fra fagfelt som informatikk og interaksjonsdesign.
Hvordan er samspillet mellom det som skjer i gata og det som skjer på nett?
• Hvordan utspiller politisk deltakelse i sosiale medier seg med tanke på folkelig engasjement, mangfold i ytringer og polarisering?
• I hvilken grad er de nye bevegelsene organisert og strukturert? Er de ‘demokratiske’? Og danner de nye skillelinjer/kløfter?
• Hvordan inngår sosiale medier i utviklingen av diskurser?
• Hvordan kan vi forstå samspillet mellom plattformarkitektur, algoritmer og andre tekniske elementer og sosiale protester?
• Hvilken rolle spiller ulike sosiale mediers estetikk og format for hvordan protestbevegelser tar form og utvikler seg?
Vi vil legge opp til innlegg på maksimalt åtte minutter slik at det blir god tid til diskusjon, og vi oppfordrer til å legge vekt på visuelle virkemidler i presentasjonene.